Slaget på Kalvskinnet i 1179
Ifølge Sverres saga hevdet Sverre Sigurdsson (1149-1202) at han var sønn av kong Sigurd Munn og at han derfor hadde rett til kongemakten i Norge. Før slaget på Kalvskinnet hadde Sverre i to år reist rundt med hæren sin for å kjempe til seg denne makta. Sagaen beskriver ham som en smart, nytenkende og sterk hærleder. Hvorvidt Sverre faktisk var kongssønn, er imidlertid omstridt.
Slaget på Kalvskinnet sto ifølge sagaen den 19. juni i 1179. På den ene siden kjempet Sverre Sigurdsson med birkebeinerhæren. På den andre siden kjempet kong Magnus Erlingsson og hans far, jarlen Erling Skakke, med baglerhæren. Sverre vant og fikk etterpå god støtte blant ledende ætter i Trøndelag.
Slaget ble utkjempet over flere dager. Den første kampen stod på Elgeseter bru, som var den eneste brua over Nidelva den gangen. I dette slaget tapte Sverre og birkebeinerne hans, som tilsynelatende flyktet ut av byen over Byåsen. Kong Magnus og baglerhæren antok at de seiret og var derfor uforberedt da Sverre vendte tilbake i et overraskelsesangrep fire dager senere. Denne gangen vant han. Historikere vet ikke eksakt hvor det andre slaget på Kalvskinnet sto, men sagaen beskriver at slagstedet lå litt vest for Nidarosdomen. Erling Skakke falt, mens kong Magnus klarte å rømme med ett av skipene sine. Først fem å senere, i 1184, ble kong Magnus endelig slått av Sverre i slaget ved Fimreite. Fra 1184 til 1202 var Sverre alene om kongemakten i Norge, men det var borgerkrigstid og han ble stadig utfordret.
Kong Sverres ettermæle gir ham en sentral plass i eldre norsk historie. Han utfordret både det eksisterende aristokratiet og den katolske kirkas overmakt, styrket kongemakten og la noe av grunnlaget for utviklingen av en sterkere og sentralisert norsk stat. Historikerne er imidlertid ikke enige om tolkningen av alle hendelsene Sverres saga beretter om. Noen beskriver ham som en helt, andre som en slu og maktsyk mann.
Ruinene av borgen til Sverre Sigurdsson, Sion, er fremdeles godt synlig på en fjellknaus innenfor området til Trondheim Folkemuseum i bydelen Sverresborg. Dette var landets første og angivelig største steinborg, bygget vinteren 1182-83, men ødelagt av angrep minst to ganger senere. Borgen lå strategisk til med svært god utsikt, noe også okkupantmakten utnyttet under 2. verdenskrig da de befestet seg på samme sted. I borgens brønn har arkeologer blant annet funnet et menneskeskjelett fra 1100-tallet, to sølvmynter preget av kong Sverre og dekorerte bygningsstein fra borgen. Øverst i brønnen fant arkeologene også en del søppel fra den tyske forlegningen.
Hvis du står på Elgeseter bru og ser ned i elva ved lavvann, kan du også få øye på eldre brokar av tømmer på elvebunnen. Arkeologer har undersøkt disse, og de eldste dateringene er foreløpig fra 1200-tallet. Det er svært sannsynlig at Elgeseter bru har ligget på omtrent samme sted i over 800 år.
OPPMØTE: Klokka 18:00 på fortauet utenfor Erling Skakkes gate 47A
(Rødt teglsteinsbygg tilhørende NTNU Vitenskapsmuseet).
Illustrasjon på forsiden: A. Block, "Sverre taler til sine folk på Kalvskinnet", hentet fra E. Anchers bok Norges historie i bilder og tekst, utgitt i 1946.
Kilder:
Helle, Knut; Norseng, Per G.: Sverre - norsk konge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. mai 2026 fra https://snl.no/Sverre_-_norsk_konge
Sverres saga, oversatt av Dag Gundersen (1996). Gyldendal norsk forlag. Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/229656e097d3c0bca54be41ccd4555fd
Sverresborg Folkemuseum (u.å) Borgen. Tilgjengelig fra: https://sverresborg.no/borgen
Sylvester, Morten; Stenvik, Lars F. og Ødegård, Morten (2016) Tre broer i Trøndelag, Heimen nr. 3-4/2016, s. 277-293. Tilgjengelig fra: https://www.academia.edu/35129907/Tre broer_i_Tr%C3%B8ndelag_Heimen_pdf
